Eldste funn av barneflasker
De eldste kjente barneflaskene som er funnet arkeologisk stammer fra bronsealderen og er datert til å være omkring 3000 år gamle. Disse funnene ble gjort i Bayern, Tyskland, og ble publisert i en studie i 2019. Nyere forskning har imidlertid vist at barneflasker kan ha blitt brukt enda tidligere. Funn i Europa antyder at barneflasker laget av leire kan ha blitt brukt allerede for 5000 år siden. Disse funnene, blant annet fra Østerrike og Tyskland, viser at spedbarn ble matet med dyremelk fra kuer og sauer allerede i neolittisk tid.
Karakteristikk av funnene
- Flaskene var laget av leire.
- De hadde en unik form med en tut som lignet på et bryst.
- Størrelsen varierte fra 5 til 10 centimeter i diameter.
- Noen av flaskene hadde dyreformer, som for eksempel ku, gris eller hjort.
DNA-analyse og innhold
Forskerne analyserte restene inne i flaskene og fant spor av melk fra dyr som kuer, geiter eller sauer. Dette ble gjort gjennom analyse av lipider (fettmolekyler) som var bevart i keramikken. I tillegg viser nyere funn at melk fra ulike husdyr ble brukt til å mate spedbarn allerede for 5000 år siden, noe som understreker hvor tidlig mennesker begynte å eksperimentere med alternative former for spedbarnsernæring.
Betydning av funnet
Dette funnet gir oss verdifull innsikt i hvordan forhistoriske samfunn håndterte spedbarnsernæring og avvenning. Det viser at bruk av alternative matingsmetoder for spedbarn har en lang historie, og at mennesker for 3000-5000 år siden fant kreative løsninger på utfordringer knyttet til barneomsorg. Det er viktig å merke seg at selv om dette er de eldste kjente funnene av barneflasker, betyr det ikke nødvendigvis at det er de aller første som ble laget. Det er mulig at eldre eksemplarer eksisterer, men ennå ikke er oppdaget eller har gått tapt over tid.
Utviklingen av flaskematerialer
Flaskenes materialer har utviklet seg betydelig gjennom historien. De tidligste flaskene som er funnet var laget av leire, noe som var lett tilgjengelig og kunne formes til ønskede fasonger. Leirflaskene fra bronsealderen hadde ofte en spesiell form med en tut som lignet på et bryst, og var både funksjonelle og dekorative. På denne tiden hadde man imidlertid ikke utviklet en ideell løsning for å forhindre kolikk eller redusere luftinntak under mating, noe som kunne være problematisk for spedbarn.
Etter hvert som metallurgi ble mer utbredt, begynte folk også å bruke metaller som bronse til å lage beholdere for oppbevaring av væsker, selv om disse ikke var spesielt vanlige som barneflasker.
Senere, i middelalderen, ble glass stadig mer populært. Glassflasker var lettere å rengjøre og muliggjorde observasjon av innholdet, noe som gjorde dem praktiske for spedbarnsmating. Imidlertid var glass skjørere og dyrere enn leire.
På 1800-tallet ble gummi oppfunnet, og dette førte til utviklingen av flasker med gummitut, noe som gjorde mating enklere og mer hygienisk. Samtidig begynte også produksjonen av flasker i metall, som tinn og sølv, men disse var forbeholdt de velstående.
I det 20. århundre revolusjonerte plast produksjonen av barneflasker. Plastflasker var lette, rimelige, robuste, og kunne masseproduseres, noe som gjorde dem tilgjengelige for alle samfunnslag. Moderne plastflasker er ofte laget av materialer som polypropylen, som er BPA-fri og trygg for spedbarn.
I dag finnes barneflasker i en rekke forskjellige materialer, inkludert glass, plast, silikon og rustfritt stål, som alle har sine fordeler og ulemper når det gjelder sikkerhet, holdbarhet og brukervennlighet.
kilde:
https://www.sapiens.org/archaeology/neolithic-parenting-baby-bottles
